Vossolauget 2013-2016 

Vossolauget skulle etter planen nedlegges etter at de siste smoltgruppene var slept ut til kysten i 2013. Våren 2013 foreslo imidlertid styret at Vossolaugets levetid burde forlenges ut 2016 for å følge opp og overvåke skjebnen til smoltgruppene som var produsert og slept ut i regi av Vossolauget.

Forlengelsen ble behandlet og vedtatt på partnermøte i Vossolauget 13. juni 2013. Partnerskapet ble for denne siste perioden redusert til de oppdrettsbedriftene som hadde bidratt med faste årlige kontanttilskudd gjennom prosjektperioden, samt Voss og Vaksdal kommuner, Hordaland fylkeskommune og elveeierne. Det årlige tilskuddet ble også redusert, og utgjør i sum ca. kr 310.000 pr. år for perioden. Tidligere partnere og sponsorer opprettholder imidlertid statusen som sponsorer til prosjektet også gjennom denne siste avsluttende fasen.

På årsmøtet i 2013 overlot også Cato Lyngøy stafettpinnen som styreleder til Nils Inge Hitland som så langt hadde vært innvalgt styremedlem fra Salmon Group. Cato Lyngøys innsats var helt avgjørende for at Vossolauget i det hele tatt ble etablert i 2008, og han ledet arbeidet på en forbilledlig måte gjennom både brottsjøer og tøvær, og var ideolog og initiativtager til videreføringen av Vossolauget fra 2013 og frem til 2016. Han var også avgjørende for den vellykkete samarbeidsmodellen som Vossolauget og Tiltaksutvalget lyktes med å etablere, og som prosjektgjennomføringen har vært tuftet på og helt avhengig av.

Vossolaugets styreleder 2008-2013 Cato Lyngøy takker av, og ny styreleder Nils Inge Hitland ønskes velkommen og lykke til videre.
Vossolaugets styreleder 2008-2013 Cato Lyngøy takker av, og ny styreleder Nils Inge Hitland ønskes velkommen og lykke til videre.

Selv om Vossolaksen nå er tilbake på elva for å gyte, og yngelproduksjonen på vei oppover, har det vært en betydelig bekymring knyttet til at årsakssammenhengene til bestandskollapsen på 1980-tallet ikke har vært endelig identifisert og verifisert. Bekymringen gjelder derfor spesielt hvorvidt menneskeskapte bestandsreduserende faktorer fortsatt er virksomme, og ikke tilstrekkelig redusert/eliminert til at den nyetablerte bestanden av Vossolaks skal klare seg på egen hånd, uten kunstig kultiveringsbistand.

Det har derfor vært et vesentlig moment for Vossolauget, og spesielt i den siste perioden, å støtte opp under forskningsaktiviteter som kan bidra til å redusere/fjerne eventuelle unaturlige hindringer som truer hele den samlete innsatsen for å berge Vossolaksen. For å avklare trusselspørsmålene har Vossolauget bidratt til forskningsinnsats spesielt innen tre områder:

  • Lakselus har lenge vært en fokusert trusselfaktor for villaksen generelt, og for Vossolaksen spesielt. Smolt produsert for utsleping både ved Voss Klekkeri og i Evangervatnet har derfor vært behandlet med lusemiddel for å sikre den mot påslag under utslepingen. Mindre snutemerkete forsøksgrupper har i tillegg forblitt ubehandlet og har vært sluppet sammen med tilsvarende behandlete og merkete grupper forskjellige steder i fjordsystemet for å avklare eventuelle effekter av lusepåslag.

    Effekten av behandling/ikke behandling har vært registrert i form av antall voksne laks fra de to gruppene som i årene etterpå har returnert til elva for å gyte. Dataene inngår som leveranser i større studier der flere forskningsinstitusjoner bidrar med resultater og beregninger, og der man har sett på effekter av lus på overlevelse og vekst hos den atlantiske villaksen.
    Så langt har samarbeidet resultert i to publikasjoner i internasjonale fagtidsskrift (se referanse og link til rapporter og publikasjoner under fanen RAPPORTER). Resultatene fra Vosso viser år både med effekt av lus, og år uten effekt, og at effekten er spesielt lav eller fraværende for årsklasser som opplever gode næringsforhold og høy overlevelse under påvekstfasen i havet. For en av gruppene har man til og med registrert noe høyere tilbakevandring for behandlet laks enn for ubehandlet.

    Den overordnete konklusjonen som kan trekkes fra studiene, er at lusen, avhengig av omstendighetene, kan ha negative effekt på smoltens vekst og overlevelse i sjøvannsfasen, men at lusepåslagene neppe har kapasitet til vesentlig å desimere eller slå ut hele årsklasser med det våravlusingsregimet som nå praktiseres i oppdrettsnæringen.

    En vesentlig innsatsfaktor for å redusere eller eliminere lusen som trusselfaktor for den utvandrende smolten, er den felles synkrone våravlusingen som gjennomføres på oppdrettsanleggene i området forut for smoltutvandringen. I 2014 og 2015 bidrog Vossolauget og Regionalt Forskingsfond Vestlandet (RFFV) med prosjektmidler for å avklare hva som vil være det optimale tidspunktet for den felles våravlusningen i området.

    Studien ble gjennomført av Uni Research, som anbefalte å utsette tidspunktet for avlusing med 14 dager sammenlignet med fristen som Mattilsynet så langt har pålagt oppdretterne. På denne bakgrunn vedtok oppdretterne på møte i Nordhordland Fiskehelsenettverk høsten 2015 å støtte en søknad til Mattilsynet om å utsette våravlusing med 14 dager våren 2016, noe Mattilsynet senere har gitt sin tilslutning til. 
  • Predasjon på en desimert bestand av utvandrende Vossosmolt har vært fremholdt som en mulig forklaringsmodell for sammenbruddet på 1980-tallet. Særlig havforsker Jens-Christian Holst fremmet denne hypotesen og hevdet at predasjonstrykket ble forsterket etter at brislingen forsvant fra Osterfjordområdet, og at smolten derfor nå møter en vesentlig mer sulten og aggressiv sjøørret som har spesialisert seg på smolt (se intervju med Holst i årsrapporten til Vossolauget for 2011 under fane RAPPORTER). Med dette utgangspunktet fikk Vossolauget finansiert et større prosjekt gjennom Fiskeri- og havbruksnæringens forskingsfond (FHF) for å etterprøve predasjonshypotesen med Uni Research og Havforskningsinstituttet som samarbeidende forskningspartnere. Feltarbeidet ble gjennomført i 2012/2013 og sluttrapporten levert i 2014 (se sluttrapporten under fane RAPPORTER).

    Jens-Christian Holst i full sving med rigging av ekkosvingere på Vossolaugets «forskningsfartøy» som var innkjøpt til predatorprosjektet.
    Jens-Christian Holst i full sving med rigging av ekkosvingere på Vossolaugets «forskningsfartøy» som var innkjøpt til predatorprosjektet.

    Prosjektresultatene sammenfattes i sluttrapporten som følger:

    "Hovedmålet med prosjektet var å studere vandringen, overlevelsen og predasjon på vill og kultivert laksesmolt fra Vossovassdraget og evaluere om predasjon fra sjøørret i Bolstadfjorden er en flaskehals som hindrer reetableringen av vill laks til vassdraget. Overlevelsen av kultivert og merket smolt gjennom Bolstadfjorden og forbi Stamnes var lav (< 20 %), og er sannsynligvis koblet til at laksesmolten har en lang oppholdstid i estuariet.

    Sjøørretbestanden i Vossovassdraget virker til å være i dårlig forfatning sett i forhold til historiske fangster. Dette kan være en av årsakene til at fangstene av sjøørret i Bolstadfjorden var lave. Samtidig viser merkeforsøk på sjøørret og laksesmolt at en del av de merkede laksesmoltene forsvinner i de områdene sjøørreten samler seg i Bolstadfjorden. Det er derimot ikke noen oppsiktsvekkende høy estimert dødelighet knyttet til disse aggregeringene i Bolstadfjorden sammenlignet med dødelighetsestimater fra andre estuarier.

    Vi konkluderer med at det ikke virker til at den nåværende predasjonen fra sjøørret i Bolstadfjorden hindrer en reetablering av Vossolaksen. Det er derimot åpenbart en lav overlevelse gjennom estuariet av grupper av kultivert smolt som blir sluppet i vassdraget. Vi har ikke resultater som med sikkerhet kan si hvor overførbart dette er for villfisk. Resultatene våre indikerer derimot at overlevelsen til villfisk gjennom estuariet er høyere enn kultivert fisk. Estimater for hvor mye vill smolt som vandrer ut av vassdraget var betydelig lavere enn det forventede potensiale for smoltproduksjonen i Vossovassdraget, og dette misforholdet bør undersøkes nærmere."
     
  • Hvor og hvorfor dør smolten – ny telemetristudie. Predatorprosjektet dokumenterte altså høy smoltdødelighet gjennom estuariefasen, og muligens høyere dødelighet for kultivert smolt enn for villsmolten. Vossolauget besluttet derfor å gjennomføre en egenfinansiert utvidet telemetristudie i 2015 for å avklare dødeligheten for kultivert og vill Vossosmolt gjennom hele utvadringsruta fra elv til kyst. Inaq AS som har en betydelig erfaring og kompetanse med gjennomføring av telemetristudier på laksesmolt, ble engasjert som prosjektleder for studien med Uni Research, Havforskningsinstituttet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås som samarbeidende forskningspartnere.

    Vossosmolten på operasjonsbordet med innlagt vannslange for overrisling og ventilering av gjellene under inngrepet. Foto: Inaq AS

    Vossosmolten på operasjonsbordet med innlagt vannslange for overrisling og ventilering av gjellene under inngrepet. Foto: Inaq AS


    Utsett av akustisk merka laksesmolt ved Tverrelvi. Foto: INAQ AS
    Utsett av akustisk merka laksesmolt ved Tverrelvi. Foto: INAQ AS

    Prosjektet var rigget for å følge den radiomerkete smolten hele veien fra utslipp i elva, gjennom fjordsystemet og ut til Hordalandsbrua der smolten møter kyststrømmen. Det viste seg imidlertid at det meste av smolten, både kultivert og vill, forsvant på veien gjennom Evangervatnet og Bolstadfjorden, og at kun en smolt (kultivert) ble registrert ute ved Nordhordalandsbrua (se prosjektets sluttrapport under fane RAPPORTER).

    Sluttrapporten diskuterer og konkluderer bl.a.:

    "Det vert diskutert kva som kan vere årsak(ene) til at smolten døyr i så store tal i Evangervatnet og Bolstadfjorden og kva som gjer at dei nytter så mykje tid på vandringa gjennom dei 6,7 km som vatnet utgjer. Forsuring, gassovermetting frå Evanger kraftverk og predasjon vert diskutert som moglege dødelegheitsfaktorar, men det er ikkje nok informasjon i dag til å kome med ein konklusjon». Og:«Det vert konkludert med at funna i denne studien gjer at søkjeljoset i tida framover må rettast på ferskvassfasa, og særleg Evangervatnet, av smoltutvandringa i framtida for å finne fram til faktor(ane) som gjev dårlege smoltutvandringsresultatet frå Vosso. Det er utfordringar vidare ut i systemet òg, men kanskje vil vi kunne forstå betre kva desse skuldast når kva som skjer i ferskvassfasa er betre kartlagt. Kva som finn stad under smoltutvandringa lenger opp i vassdraget– ikkje minst oppstraums og gjennom Vangsvatnet må òg kartleggast." 


Telemetristudien i 2015 ga altså et uventet resultat med unormal adferd og høy dødelighet i ferskvannsfasen. Det er ikke til å legge skjul på at etter at resultatene ble bekjentgjort gjennom prosjektets sluttrapport, har det vært diskutert ganske friskt både i fagfora og massemedia hvorvidt gassovermetning generert gjennom kraftproduksjonen på Evanger kan være en vesentlig faktor for en forhøyet og bestandstruende smoltdødelighet i ferskvannsfasen.

Vossolauget sammen med Tiltaksutvalget og forskningspartnerne tar derfor nå initiativ til en utvidet undersøkelse i 2016 som skal gi svar på hvorvidt en eventuell gassovermetning fra kraftproduksjonen kan være en undervurdert joker i trusselbildet mot Vossolaksen. Vil Vossolauget og Tiltaksutvalget klare å mobilisere de relativt betydelige forskningsmidlene som kreves for å bekrefte eller avkrefte en slik årsakssammenheng? Tiden er knapp – følg med – følg med!!!