Samarbeidspartnere

 

Bolstadelva AS
Vosso: Bulken-Evanger Elveeigarlag

 

Redningsaksjonen for Vossolaksen:

  • Fylkesmannen i Hordaland og Miljødirektoratet har iverksatt en tiårig (2010-2020) redningsaksjon for Vossolaksen. Bakgrunnen for redningsaksjonen er resultat og anbefalinger fra en omfattende forskningsinnsats (Vossoprosjektet). Formålet er å reetablere Vossolaksstammen med dens naturlige genmateriale fra levende genbank og forsøke om en stor økning av mengde gytelaks noen år vil få bestanden på fote igjen. Samtidig regner en med at en med dette klarer å viske ut den innblanding av rømt laks som har foregått i bestanden. 
  • Redningsaksjonen er ledet av miljøforvaltningen ved Fylkesmannen i Hordaland. Organiseringen av redningsaksjonen som helhet er vist i figuren under. 
  • Vossolaksen er tatt vare på i levende genbank på oppdrag fra forvaltningen. 
  • Arbeidet med å redde Vossolaksen er basert på et bredt samarbeid mellom forvaltning, forskning, næringsaktører, og lokale interessenter. Målet for arbeidet er å iverksette tiltak slik at Vossovassdraget igjen kan ha en livskraftig, selvreproduserende og høstbar bestand av verdens kanskje største Atlantiske laks – Vossolaksen.
  • Staten ved Miljødirektoratet har finansiert det meste av arbeidet som er gjennomført for å redde Vossolaksen. Vassdragsregulanten BKK er den største ikke-statlige aktøren og bidrar bl.a. med midler til drift av Voss klekkeri. 
  • En rekke oppdrettsselskap, i hovedsak med anlegg i utvandringsruten for Vossolaksen, har vært initiativtaker til Vossolauget, hvor også Voss klekkeri, Voss og Vaksdal kommuner, Hordaland Fylkeskommune og flere andre institusjoner er med. Vossolauget har tatt initiativ til og finansiert en storstilt, merdbasert produksjon av smolt i årene 2009 – 2013.
  • Voss klekkeri tar imot rognmaterialet fra genbanken og fordeler dette på rognplanting, utsetting av ensomrig settefisk og produksjon av smolt i kar. En slik storstilt kultiveringsinnsats anses som en forutsetning for reetableringsarbeidet. Vossolaksen blir regnet som nær utryddet i naturen. Kultiveringsinnsatsen vil sikre at vassdraget har god smoltproduksjon av ekte Vossolaksstamme som igjen skal gi grunnlag for naturlig reproduksjon og bestandsøkning dersom en får fjernet årsakene til den høge dødeligheten i sjøfasen.
  • Deler av rognmaterialet fra genbanken har blitt benyttet i storskala smoltutsettinger. Vossolauget har ved sitt initiativ sørget for at det i en femårsperiode (2009-2013) ble produsert ca 500 000 Vossosmolt i et merdanlegg i Evangervatnet. Denne smolten har blitt medisinert mot lakselus og slept ut fjordene i en tank før de fleste ble sluppet utenfor Radfjorden, ved Toska. Bakgrunnen for dette tiltaket var forskning i Vossoprosjektet som pekte på at denne type slep ville være et egnet tiltak for å øke antallet gytelaks i Vosso. I tillegg har smolt fra Voss klekkeri og fra Evanger inngått i merkeforsøk for å tallfeste overlevelse for smoltgrupper satt ut på ulike steder i utvandringsruten.
  • Produksjon av laks i Evangervatnet var basert på et tett samarbeid mellom Vossolauget og Voss klekkeri, der oppdrettsnæringens teknologikunnskap ble kombinert med klekkeriets kunnskap om produksjon av villsmolt. Storskala produksjon av smolt i merdanlegg i Evangervatnet ble avsluttet i 2013 og det er av fiskefaglige grunner ikke aktuelt å ta opp igjen denne produksjonen. 
  • Redningsaksjonen er nå inne i en periode der gytebestandsmålet er nådd med god margin over flere år, og i 2011-16 vil gytebestanden i hovedsak bestå av laks med bakgrunn fra levende genbank. Vi ser nå en betydelig økning i den naturlige rekrutteringen. For at redningsaksjonen skal lykkes er det nødvendig med tiltak som bidrar til økt overlevelse slik at Vossolaksen igjen kan gjennomføre en naturlig livssyklus. Viktige tiltak som er iverksatt og som fortløpende evalueres er overvåking av vannkjemiske forhold i brakkvann, tiltak i vassdraget for å redusere påvirkningen fra kraftreguleringene, uttak av rømt oppdrettslaks og regnbueaure i de indre fjordområder og i Vosso, og synkronisering av tiltak mot lakselus i oppdrettsanlegg. Samtidig pågår det følgeforskning for å justere og optimalisere tiltakene.
  • Lakselus, rømt oppdrettslaks og påvirkning fra kraftreguleringene er pekt ut som tre viktige påvirkningsfaktorer som må håndteres bedre dersom Vossolaksen skal reddes. Oppdrettsnæringen og Mattilsynet har fokusert på synkron og bedre avlusing for å redusere smittepresset til villfisk, spesielt under smoltutvandringen om våren. Nylig publiserte data viser likevel at påslag av lakselus under smoltutvandringen fremdeles fører til økt dødelighet. Resultatene tydeliggjør behovet for bedre tiltak mot lakselus. Rømt oppdrettslaks må fortsatt håndteres gjennom effektiv utfisking i de indre fjordområder og i elv, og gjennom tiltak som motvirker rømming. Vossolauget bidrar nå i de utfiskingstiltak som forskningsmiljøene sammen med forvaltningen har drevet over en 10-års periode. Videre er det viktig med en fortløpende aktivitet for mulig å avdekke så langt ukjente trusler.
  • Kombinasjonen av effektive kultiveringstiltak og effektive tiltak mot trusselfaktorer vurderes som et realistisk grunnlag for å lykkes med redningsaksjonen. Nøkkelen ligger i om en klarer å forbedre tiltakene mot de viktigste påvirkningene raskt nok til at de store årskullene med smolt som vil vandre ut de kommende årene, overlever og gir nye, store gytebestander. Mest haster det å få redusert påvirkningen fra lakselus.

 

Våre partnere

  • Bostadelva AS
  • Vosso: Bulken-Evanger Elveeigarlag